Ulv – alfahunden

Den skandinaviske ulvens viktigste byttedyr er elg, men den kan også ta rådyr, rein, hjort, rev, sau, hunder og annet småvilt. Om ulven får muligheten, kan den også ta tamdyr og beitedyr. I Norge gjelder dette hovedsakelig sau, men revirmarkerende ulver kan også drepe hunder, gjennomsnittlig tre jakthunder årlig.

Ulven er det største medlemmet av hundefamilien, og man kan se slektskapet gjennom likheten til enkelte hundetyper. DNA-analyse viser at den grå ulven er stamfar til alle verdens hunder.

Ulven er en sosial dyreart som lever i par eller flokk i atskilte territorier.

Rangordningen er streng i ulveflokken. Ulvehylet er en innholdsrik sang som fyller mange ulike funksjoner og rommer mye følelser. Det er mulig å høre forskjell på de ulike ulvenes stemmer. I åpent terreng kan en ulv høre andre ulvehyl på opp til 10 km avstand.

I Norge har vi fast tilhold av ulv i Sør-Norge, i grenseområdene til Sverige. Dette er en del av en sør-skandinavisk bestand som har sitt tyngdepunkt i Sør-Sverige.

Ungdyrene vandrer ut av flokken før de er 2 år. Unge ulver har en meget høy dødelighet. Forskning viser at halvparten av dødeligheten blant ulv i Skandinavia skyldes illegal jakt, og at dette har vært et fenomen som har pågått i lang tid.

Føde og predasjon

Den skandinaviske ulvens viktigste byttedyr er elg, men den kan også ta rådyr, rein, hjort, rev, sau, hunder og annet småvilt.

Ulven foretrekker elgkalv, men i områder med høy tetthet av rådyr, er det et større innslag av rådyr i dietten enn i områder som primært er dominert av elg. I en ulveflokk er det stort sett de to voksne foreldrene som jakter større byttedyr som elg, mens valpene fra siste eller tidligere kull i hovedsak lever av byttedyrene foreldrene nedlegger.

De unge ulvene i en flokk begynner oftest ikke å jakte større byttedyr før de selv vandrer ut av fødereviret fra ett års alder for å etablere eget revir. Selv om en enslig ulv kan nedlegge voksen elg, er det i hovedsak rådyr og mindre byttedyr slike enslige ulver lever av i utvandringsfasen. Et skandinavisk ulverevir er i snitt på 1000 km2, men kan variere fra 500–600 km2 til over 2000 km2.

De to voksne ulvene i et revir, enten det bare er snakk om et revirmarkerende par eller etrevirmarkerende par med valper, tar ca. 120 elger i året. Størrelsen på reviret vil derfor være avgjørende for hvor mye de påvirker den lokale elgstammen.

Med et stort revir fordeles det årlige uttaket av elg over et større område enn om ulvene har et lite revir. Siden Skandinavia, og spesielt de sammenhengende skogområdene på grensen mellom Norge og Sverige, innehar verdens tetteste bestand av elg, vil uttaket av elg fra ulv i de fleste tilfeller gi liten påvirkning på elgbestanden. Der man derimot har lav tetthet av elg i kombinasjon med små ulverevir, bør man ta hensyn til dette i lokal elgforvaltning.

Lokalisering av byttedyr skjer ved hjelp av lukt, hørsel og sporing. Oppdager den ferske spor, kanden følge disse helt til den ser byttedyret. En ulv spiser oftest 3–5 kg kjøtt om gangen, og vender flere ganger tilbake til kadaveret for å spise mer.

Om ulven får muligheten, kan den også ta tamdyr og beitedyr. I Norge gjelder dette hovedsakelig sau, men revirmarkerende ulver kan også drepe hunder, gjennomsnittlig tre jakthunder årlig. Sau representerer et lett og tilgjengelig bytte dersom ulven treffer på disse i utmark, og med sauens korte fluktavstand kan flere sauer bli drept på kort tid. Når ulv dreper jakthunder, er dette ikke som en del av det naturlige matinntaket til ulven, men for å eliminere en konkurrent og det som ulven oppfatter som en inntrenger i ulvereviret.

Fysikk og egenskaper

Ulven er det største medlemmet av hundefamilien, og man kan se slektskapet gjennom likheten til enkelte hundetyper. Men det er en del trekk som skiller ulven fra de fleste hunder. Den har relativt stort hode og grov hals i forhold til kroppsstørrelsen. I tillegg er beina lengre og halen kortere.

Pelsen er grågul med mørkere partier, spesielt over skuldrene, på ryggen og haletippen. Den har tykk pels om vinteren, mens sommerpelsen er tynnere. Hos skandinaviske ulver er nedre del av snuteparti, overlepper og munnviker karakteristisk lys eller hvit.

Den kan bli inntil 180 cm lang og nå en mankehøyde opp mot 90 cm. Vanlig vekt for voksne ulver i våre strøk er 40 kg for tisper og 50 kg for hanndyr.

Sporene er hundelignende, et typisk symmetrisk avtrykk med fire tær, men potene er som regel større enn hos hundene. Den har lange bein og har oftest en mer rettlinjet, målrettet gange med større skrittlengder enn hunden.

Ulven har godt utviklede sanser. Luktesansen og hørselen er meget god, og synet antas å være minst like godt som hos mennesker. Det er et oppvakt og intelligent dyr som husker godt.

Hundens stamfar DNA-analyse viser at den grå ulven er stamfar til alle verdens hunder. Alle hunderasene kommer ikke fra den samme ulveflokken, men har oppstått forskjellige steder i verden.

For over 30 000 år siden begynte ulv og menneske å leve tettere sammen. Hunden – som er vårt eldste husdyr – er en følge av dette, og både utseende og egenskaper har blitt tilpasset et liv med mennesket.

Ulven ble neppe temmet med vilje. Da menneskene slo seg til på faste boplasser, samlet det seg opp avfall som tiltrakk seg ulvene. De mest nysgjerrige og minst engstelige ble gradvis innlemmet i menneskesamfunnet. Ulvens ferdigheter som et sosialt dyr var viktig. Jaktegenskapene kom også menneskene til gode.

Utviklingen av forskjellige hunderaser er et relativt nytt fenomen. Tidligere var det i mye mindre grad menneskene som styrte avlen på hunder. De hunderasene vi har i dag, er et resultat av kortere enn 200 års selektiv avl. Dette er et kort tidsspenn sett i sammenheng med hundens lange historie som menneskets beste venn.

Sosial organisering og territoriet 

Flokken og reviret Ulven er en sosial dyreart som lever i par eller flokk i atskilte territorier. Flokken er som regel en familiegruppe som består av foreldreparet og valper fra samme år samt noen ganger eldre avkom.

Flokken lever i et revir som de forsvarer aktivt mot andre ulver. Det skjer at ulver blir drept i kamper om reviret. Størrelsen på området kan variere mye, men i Skandinavia har man beregnet at den vanligvis er på 800–1000 km2. Tilgangen på føde er en viktig forutsetning for revirets størrelse, sammen med antall ulver i kjernefamilien.

Rangordningen er streng i ulveflokken. Foreldreparets regler er tydelige, og det er de eldste ulvene i flokken som innleder jakten på byttedyr og jager bort fremmede ulver. Både tispa, hannulven og eldre valper deltar i pleien og oppdragelsen av de yngste valpene. Normalt er det bare foreldreparet som parrer seg, slik at antall par eller flokker begrenser formeringspotensialet i en bestand, ikke det totale antallet individer.

Når to ulver først har funnet sammen, lever de i lag helt til den ene dør. Det sies derfor at ulven kanskje er det mest monogame pattedyret i verden.

Signaler Når flere dyr lever tett sammen, er det viktig å forstå hverandre og bli forstått. Ulver bruker ofte lyd når de prater sammen, men de har også et mangfold av tegn og signaler som de sender til hverandre med kroppsspråket og lukter.

Ulvens og hundens språk er ganske likt. Kan du lese ulvens kroppsspråk, kan du lettere forstå hva en hund tenker.

Kroppsholdningen, plassering av halen, retningen på hodet, blikket og ørene, størrelsen på øynene, og bruken av tunge, lepper og tenner, er alle deler av et avansert signalsystem.

En ulv som viser tenner, kan både smile eller være veldig bestemt. Det kommer helt an på hva resten av ansiktet og kroppen sier.

Ulvehylet er en innholdsrik sang som fyller mange ulike funksjoner og rommer mye følelser. Det er mulig å høre forskjell på de ulike ulvenes stemmer. Ulingen er en klar sosial fellesskapsytring innen familien, men også en hilsen til andre ulver. I åpent terreng kan en ulv høre andre ulvehyl på opp til 10 km avstand.

Habitat og leveområder

Ulven kan praktisk talt leve over alt ved tilgang på mat og toleranse fra mennesker, men den holder vanligvis til i skog og fjell. Den unngår helst kontakt med folk.

I Norge har vi fast tilhold av ulv i Sør-Norge, i grenseområdene til Sverige. Dette er en del av en sør-skandinavisk bestand som har sitt tyngdepunkt i Sør-Sverige.

Når valpene blir kjønnsmodne, ofte i sitt andre leveår, vil de fleste forlate familiegruppen og legge ut på vandringer i håp om å treffe artsfrender av motsatt kjønn og opprette eget territorium. Det er oftest slike unge, uerfarne individer på vandring som påtreffes langt utenfor det som oppfattes som vanlige tilholdssteder for ulv.

Disse enslige unge streifdyrene kan vandre flere titalls mil og krysse flere landegrenser. De fleste unge ulver på vandring i Norge kommer fra Sverige. Ulver født i Norge trekker derimot oftest østover mot populasjonens kjerne i Sverige. De lange vandringene ut fra fødestedet øker sannsynligheten for at nye gener kan møtes i nye pardannelser.

Stortinget vedtok i 2004 et avgrenset geografisk område hvor det nasjonale målet om tre årlige ungekull av ulv skal oppnås. Forvaltningsområdet for ynglende ulv har følgende avgrensing:

Hedmark: Hele fylket med unntak av kommunene Nord-Odal, Stange, Hamar, Løten, Ringsaker, Åsnes vest for Glomma, Våler vest for Glomma, Elverum vest for Glomma, Åmot vest for Glomma, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga og Os.

Akershus: Hele fylket med unntak av kommunene Hurdal, Eidsvoll, Nannestad, Gjerdrum og Nittedal øst for Nitelva.

Oslo: hele fylket.

Østfold: hele fylket.

Myndighetene i Norge og Sverige samarbeider for å forbedre den genetiske situasjonen for den skandinaviske ulvestammen. I den forbindelse er det viktig at individer fra den finsk-russiske populasjonen når fram til den sør-skandinaviske bestanden, og får bidratt med sine nye gener.

Reproduksjon

Ulvevalper blir født i mai måned, én gang i året. Ulvene blir tidligst kjønnsmodne når de er 22 måneder gamle. Paringstiden er i februar/mars, og etter ni uker fødes valpene i et hi som ofte er gravd ut i sand- eller grusbakker, men også kan være en bergsprekk, et vindfall eller et gammelt reve- eller grevlinghi.

Normalt får bare lederparet i flokken valper, og da gjerne fire–fem per kull. Når valpene er to–tre uker gamle, er de i stand til å se og høre, og etter en måned gjør de oppdagelsesturer utenfor hiet. To måneder etter fødselen er valpene uavhengige av morsmelk og flokken forlater det avgrensede hiområdet. Opptil halvparten av valpene dør det første leveåret.

Ungdyrene vandrer ut av flokken før de er 2 år.

Genetisk flaskehals Siden midten av 1990-tallet er det samlet inn et stort antall DNA-prøver fra ulvebestanden i Skandinavia. Dette har gitt et godt grunnlag for kartlegging av bestandens genetiske materiale. DNA-analysene har blant annet vist at den skandinaviske bestanden har en meget høy grad av innavl.

Fram til 1990 var alle ulvene etterkommere etter kun to individer, men dette året kom et nytt individ østfra, og bidro med nye gener. Da økte ulvebestanden raskt utover 1990-tallet, og i 1997 fikk vi Norges første registrerte valpekull i nyere tid. Flere finsk-russiske ulver har vandret inn, men innavlsgraden er fortsatt relativ høy, selv om den har avtatt en del de to siste årene. Når etterkommere etter de nyeste innvandrerne begynner å formere seg, vil innavlsgraden synke ytterligere.

Hybrider? Det har gått rykter om at ulvestammen i Skandinavia inneholder hybrider mellom hund og ulv, men forskerne er sikre på at dette ikke stemmer.  De har så god oversikt over denne bestanden at de kan spore slektskap helt tilbake til de få ulvene som grunnla den. Ved et tilfelle i 1999 ble det i Østfold født et kull som hadde hund som far og ulv som mor, men alle disse valpene ble skutt eller borte på annet vis, og bidro ikke med sine gener til bestanden videre.

Dødelighet Ulven kan leve til den er 15 år, selv om dette er svært sjeldent i vill tilstand. Unge ulver har en meget høy dødelighet. Med mulighet til å begynne å formere seg allerede ved to års alder, og deretter produsere fem nye valper årlig, er ulven i stand til å formere seg relativt raskt. Men dette begrenses – både lovlig og ulovlig. Forskning viser at halvparten av dødeligheten blant ulv i Skandinavia skyldes illegal jakt, og at dette har vært et fenomen som har pågått i lang tid.