Bli kjent med gaupa

Bli bedre kjent med gaupa

Gaupa (Lynx lynx) er det eneste frittlevende kattedyret vi har i Norge. Rundt 1930 var det få igjen av de store rovdyra i Norge, og gaupa forekom regelmessig kun i deler av Trøndelag, på Fosenhalvøya og i Namdalen. I dag har vi en sammenhengende bestand av gaupe i hele Norge, med unntak av Vestlandet.

Gjenkjennelig

Gaupa er lett gjenkjennelig på de lange øreduskene, den korte halen med svart tupp og de lange bakbeina. De største hanngaupene kan veie opp mot 25 kg, mens hunnen er noe lettere. Mankehøyden varierer mellom 60–75 cm, og kroppslengden er rundt en meter. Pelsen er dekket med tydelige svarte flekker. Vinterpelsen er tykk og gråhvit, mens om sommeren er den tynn, glatt og rødbrun med en noe lysere buk. Dette sørger for svært god kamuflasje. Kombinasjonen av lange bein, store poter og lett vekt gjør gaupa svært godt tilpasset snøforhold.

Habitat

Områder med tett skog og god dekning er foretrukket habitat. Den unngår gjerne snaufjell og åpne områder. Gaupa har hos oss opprinnelig vært en harejeger, men i de delene av Finland og Russland hvor det ikke er rådyr, utgjør hare fortsatt en stor grad av dietten. Med ekspansjonen av rådyrstammen har dette blitt gaupas viktigste bytte i Sør-Norge. Den tar også annet hjortevilt og noe skogsfugl. Nordover hvor rådyrstammen er noe mer glissen, er tamreinen et viktig byttedyr. Om sommeren inngår også sau som et viktig bytte.

Snikjeger

Gaupa er en kjent snikjeger; med sitt lille hjerte er den avhengig av korte, raske angrep for å nedlegge byttet. I gjennomsnitt innhenter gaupa rådyret etter 30 meter og jager sjelden byttedyrene mer enn 100 meter. Familiegrupper (hunngaupe med unger) er de mest effektive jegerne; de tar byttedyret i 8 av 10 forsøk. Gaupa avliver hjortedyr med et bitt i strupen, og som regel skader den ikke de store blodårene, men dreper dyret ved kvelning. Den er ekspert på å finne rådyr, og selv i områder som Hedmark, med lave rådyrbestander, er dette fortsatt hovedbyttet. Det er særlig hanngaupene som tar sau, og også de som står for det meste av overskuddsdrepingen.

I nordlige deler av Skandinavia kan gaupa gjøre betydelige innhogg i tamreinflokkene. Sommerstid tar den mest kalv, om vinteren både kalv og voksne dyr. Predasjonstakten vinterstid er vel så høy på rein som rådyr, fem–seks dyr pr. måned. Gaupa foretrekker ferskt kjøtt og hamstrer derfor ikke etter jakten, slik jerven er kjent for. Som regel fortærer den bare vel halvparten av en voksen rein, men om den ikke blir forstyrret, kan den ofte bli ved et kadaver til det meste av kjøttet er spist opp.

Det er ingen kjente eksempler på gauper som har angrepet et menneske, og den oppfattes derfor ikke som noen trussel.

Hanngaupene

Hanngaupene har typisk et stort revir som gjerne dekker over flere hunndyrrevir. Gaupa er solitær; det vil si at den lever adskilt og kun er sammen i paringstiden i mars. Etter paringen lever hannene alene og deltar ikke i oppfostringen av ungene. De fleste hunngaupene er kjønnsmodne allerede i løpet av det andre leveåret. Hunnene går drektige i 70 dager, de fleste ungekull fødes i slutten av mai og begynnelsen av juni. Kullene varierer fra en til fire unger, det vanligste er to til tre. Ungene veier 300–350 gram når de blir født. De vokser raskt, og de får morsmelk de første fem–seks månedene, selv om de begynner å spise kjøtt allerede åtte uker gamle. I perioden februar til mai skiller ungene lag med mora. Som det er å vente for polygame pattedyr, er hannene mer tilbøyelige til å vandre ut enn hunnene. Unggauper utvandrer langt der tettheten av gauper er liten. Rekorden er en unggaupe som vandret 460 km.